Teknisk

Her finner du en teknisk oversikt over anleggsdelene.

Kapittel innhold:

• WB1    Byggetekniske installasjoner
• WB2    Ventilasjonsprinsipper
• WB3    Energisentralen
• WB4    Reguleringsstrategi
• WB5    Topologiskisser
• WB6    Vedlikehold
• WB7    Økonomi
• WB8    Energibruk
• WB9    Lys
• WB10  Markedsaspekter
• WB11  Inneklima

_________________________________________________________________________________

Byggetekniske installasjoner

WB1

Bygget og de tekniske anleggene er gjennomgått via et simienprogram som benyttes for energivurdering og energimerking av ulike bygg.

Alle nødvendige data fra bygningsmassen og de tekniske anleggsdeler er lagt inn der. Samt våre beregninger og fysiske/visuelle kontroller er utført.
Det henvises til en egen side i denne bloggen for detaljer knyttet til simien underlaget. se fanen Simien

Link/kilde til Simien: WB 1.1 programbyggerne.no

Det er benyttet egne dokumentmaler med innlegging av inputdata fra bygget.
Ref:WB1.1 Simien input liste for 3 etg.nord og WB1.2 Simien input liste 3.etg. Syd

_________________________________________________________________________________

Ventilasjonsprinsipp

WB 2

I 3 etasje er det 2 ventilasjonsanlegg fordelt i sone syd og nord.

SYD
For sone Syd er anlegget relativt nytt.

Anleggsinfo:

• Produsent: Covent AS Kilde: WB 2.1 covent.no
• Ventilasjonsprinsipp: Lavtrykks balansert anlegg med varmegjenvinning.
• Installert: År 2011
• Max luftmengde: ca 2 800 m³/h.
• Virkningsgrad: ca 85%
• SFP faktor: 1.9
• Oppvarming: Ventilasjonsanlegget skal kun ta transmisjonstap og ikke oppvarming i bygget.
• Kjøling: DX anlegg med mekanisk kjøling. Innblåst luft kan få lavere temperatur enn ute-temperatur.
• Luftfuktighet: Anlegget har ikke befuktning eller avfuktning.
• Utekompenserende temp.føler: Ja. Er montert på inntakskanalen.
• Co2 føler: Nei. ikke montert.
• VAV eller CAV: Nei. ikke montert. 

Ventilasjonsanlegget i syd:

Anlegget er levert som et lavtrykks balansert anlegg med varmegjenvinning. Luftfordelingssystemet er basert på omrøring. Luften tilføres fra tak med relativt stor hastighet utenfor oppholdssonen i hvert kontor/møterom, og avtrekk fra tak, sentralt i gang.
Uteluft til bygget tas inn gjennom inntaksrist på tak, passerer filter, varmes i gjenvinner (som henter sin varme fra avtrekksluft), ettervarming skjer ved bruk av el-varmebatteri på 8 Kw og etterkjøling gjøres med et innbygget kjøle-kompressoranlegg på 11,8 Kw(1/2+1/2 delt)

Tilførselsvifte fordeler luften i rommet via kanalnett av galvaniserte stålplater (spiro kanal)og tilføres med ventiler.
Avtrekk av luft skjer via ventiler i tak. Avtrekksluften transporteres i kanalnett til ventilasjonsaggregat, hvor luften filtreres før den passerer varmegjenvinner og avtrekksvifte. Avtrekksluft blåses ut av bygget på utsiden av tekniskrom.

Tiltak i syd.

Det er ingen fysiske ventilasjonsanleggsdeler som det behøver tiltak for. Kun reguleringstekniske forhold. se WB 4 Reguleringsstrategi kapittelet.

NORD

For sone Nord er det et eldre anlegg.

Anleggsinfo:

• Produsent: Ukjent
• Ventilasjonsprinsipp: Avtrekksvifte med ingen gjenvinner.
• Installert: År 2004
• Max luftmengde: ca 2800 m³/h.
• Oppvarming: Ventilasjonsanlegget har ingen varmebatteri eller gjenvinner.
• Kjøling: Ingen
• Luftfuktighet: Ingen

Ventilasjonsanlegget i Nord.
Er levert som et ubalansert avtrekksvifteanlegg med en 3 trinnsbryter for hastighetsstyring og trykkføler.  For luftfordelingssystemet så vil luftutskifte av forurenset luft og høylufttemperatur innvendig være primæroppgaven. Aggregatet/viften er plassert ute på vegg med et utvendig tilluft kanalnett inn i bygget via en veggåpning med rist, lokalt plassert.  Ingen kanalnett innvendig.  Avtrekk er tilsvarende som tilluft men uten vifte.

Tiltak i Nord.
Basert på Simien simuleringer og krav om godt inneklima så vil et nytt anlegg være å anbefale. 
Bakgrunnen for dette er kravene som stilles av arbeidsmiljøloven i bla.§4.
ref:
§ 4-1.Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.

§ 4-4.Krav til det fysiske arbeidsmiljøet

(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd

Kilde: WB2.3 Arbeidsmiljøloven.no 

Eksisterende anlegg har i dag ikke de kvaliteter som kreves for at kravene kan tilfredetilles.

Simien simuleringen Link:Årssimulering 3.etg nord   tilsier det sammen.

Det nye anlegget velges ut ifra en helhetsvurdering av det byggetekniske anlegget i denne sonen(nord). 

Simien rapporten viser hvilke kvaliteter som nå behøves for det nye anlegget.

Det foreslås at det velges et anlegg med lik oppbygning som anlegget i syd. Anlegget leveres som et lavtrykks balansert anlegg med varmegjenvinning. Luftfordelingssystemet er basert på omrøring.
Det er ikke nødvendig med behovstyrte spjeld som CAV eller VAV da nord-lokalene på ca 230m2 er kun fordelt på 2 kontorlandskap arealer og et møte/spise/te-kjøkken romlokale med tilnærmet alltid tilstedeværelse i driftstiden.

_________________________________________________________________________________ 

Energisentralen.

WB3

Byggets hoved energiforsyning er fra en Oljefyrkjele via et vannbåren varmefordelings rørnett.   

Anlegget er fordelt på tre soner, som forsyner et vannbåren radiator- og gulvarmeanlegg i 1 og 3 etg. samt en eldre del i 3 etg. nord.

Det er lite styrings- og reguleringsdeler installert for varmeforsyningsanlegget. Kun manuel og visuell inspeksjon av temperaturgivere og shunter. Oljekjelens styringsmetoder er manuell innstilling av temperatur og PÅ/AV-slåing av oljebrenneren. Ingen overordnet styring som tidsur eller SD anlegg.

Tappevann oppvarmes via en varmtvannsbereder med kun elektriskkraft som energikilde.

Enkelte steder i bygget er det montert et elektrisk oppvarmingssystem via elektriske gjennomstrømningsovner, varmekabler eller vifteovner isteden for vannbårent anlegg.

Lokalene

I 3 etg. nord hentes energien til oppvarming fra oljefyren.  Anlegget er av vannbåren radiatoranlegg uten elektrisk reguleringsstyring kun manuelt vrihjul på radiatorventilen. Radiatorene er av eldre årgang og det vil være naturlig med et nytt radiatoranlegg her.

I 3 etg. syd hentes energien til oppvarming fra elektrisitet. Anlegget er elektriske panelovner.

Oljefyrkjelen

Dette er en oljefyr som om noen år må fases ut så ser vi på tiltak for andre energikilder.

Eksisterende oljefyr er på 285 KW. Dersom denne skal bygges om til biobrensel, må brenner skiftes ut med en som har kapasitet til 310KW. Ved overgang fra olje til biodiesel beregnes et tap på 10%.

Bilde WB3.1 Varmefordelerskap for gulvarme

Alternativ til ombygging av oljekjelen, er at det settes inn 3 elektrokjeler. 1 stk til hvert av gulvene med vannbåren varme og 1 stk til fellesanlegg/ventilasjon.

Enova har ulike støtteprogrammer for tilskudd.

For dette bygget er det støtteordning knyttet til selve energisentralen. Kriteriet er at den nye energisentralen henter sin energi fra en eller flere fornybare energikilder.

Kilde: Enova AS, Feb 2015.

Se forøvrig linke til enovas støtte kalkulator.

Link: WB3.1Enova søknad.no

Se link til støtte for energikilden.

Link: WB3.2 Enova Energikilde støtte

Tiltak.

Vi har vurdert alternative tiltak for fremtidig erstatning av Oljefyrkjelen. 

Løsning: 

Anbefalt løsning ble for 3 etg. lokale nord ble alternativ 2: elektrisk oppvarming med elektriske panelovner med trådløsstyring med natt temperatur innstilling og uke/årsur. 

Begrunnelse er virkningsgraden til dette anlegget og behov for rask regulering av romtemperaturen.

Økonomisk sett vil et el-panelovn anlegg med styring ikke kunne sammenlignes med en ny el-kjele og nytt røranlegg og nye radiatorer. Sistnevnte har en mye høyere investeringskostnad. 

Nedenfor vises alternativene:

Alternativ 1: 

Løsning er og erstatte oljefyrkjelen med 3 stk el-kjeler,  utplassert ved vært av de tre varmefordelerskapene, som en lokal soneoppvarming. El-kraft hentes fra en lokal underfordeling. 

Link til en leverandør; WB3.3 Novema.no.

Link:WB 3.4 Novemakulde.pdf

Bilde WB3.2 El.kjele med styring fra Novema.

Bilde WB3.3 Gulvarmesløyfer via varmefordelerskap. U.etg.

Altenativ 2: 

Løsningen er og erstatte eldre vannradiatoranlegg med elektriske elementovner av ulik type, utplassert under vindu, eller i tak. 

Link til alternative leverandører Frico og Glamox.

Link: WB 3.5 frico varmestråler.pdf

Link: WB 3.6 glamox el-ovner.pdf

Øvrige forhold.

Slik oljefyranlegget fremstår i dag så er det lite styring og regulerings muligheter for god effektiv drift. Byggeier er villig til en videre vurdering av oljefyranlegget. Dette en noe som ikke er omtalt noe mer her. ( fremtidig oppgave)

_________________________________________________________________________________

Reguleringsstrategier.

WB4

Byggets tekniske anlegg har i dag middels styringsregulering. De som finnes er lokalt for hver anleggsdel. Det finnes ingen overordnet styring ( SD med feltbuss osv.)

Ute kompenserende føler er ikke installert for varmeanleggene.

Det er følgende regulering for lokalene i syd:

For lysanlegget syd, er det installert bevegelsessensorer med fast instilt tid for av/på eller bryter ved dør for av/på.

Ventilasjonsanlegget syd har et anlegg med et godt utbyggbart automasjonsanlegg/styring tilkoblet. Type aggregat er levert av Covent AS. Anlegget er allikevel styrt og regulert lokalt i selve aggregatet med nødvendige følere, motorspjeld og viftemotorer.

Ingen Feltbuss, CAV eller VAV spjeld med romføler for f.eks. temperatur eller Co2 er installert ute i lokalene. Anlegget er ikke tilkoblet øvrige anleggsdeler i bygget.

ref:WB4.1 covent.pdf

ref:WB4.2 regincontrols.pdf

Bilde WB4.1

Bilde WB4.2

Varmeanlegget syd er et el-panelovnanlegg for oppvarming med overordnet trådløs feltbuss styring med nattsenk og ukeprogram fra Gamox, type: CTG harmony. Link: WB 3.5 glamox el-ovner.pdf 

Dette er ikke tilkoblet øvrige anleggsdeler eller et SD anlegg. Temperaturføler og trådløs mottager er montert i hver enkelt panelovn.

Det er følgende regulering for lokalene i Nord:

Ingen regulering eller styring for lysanlegget i nord.

Ventilasjonsanlegg nord, er et enkelt ubalansert anlegg med liten grad av varmegjenvinning og reguleringsstyring.  Kun trykkføler og manuell trinnbyter med 3 trinn. og av/på.  Ingen tilkobling til øvrige anleggsdeler eller et overordnet styringssystem.

Varmeanlegg nord, er et vannbårent anlegg med oljefyr som energikilde. Dette anlegget har lite reguleringsstyring. Dette er en oljefyr som om noen år må fases ut så ser vi på tiltak for andre energikilder.

Tiltak

Anbefalte løsninger i 3 etg er:

Løsning 1. Det er nødvendig og opprette en  protokolliste og en styringsmanual. Siden det ikke foreligger en felles styringsstrategi med protokoller over opplistede verdier og innstillinger fra alle anleggsdelene (lysanlegget, Ventilasjonsanlegget, varmeanlegget) I tillegg finnes det ikke en klar metodebeskrivelse for hvordan den manuelle styringen og justeringen mellom de ulike anleggsdelene utføres.   

Løsning 2. Tiltakene for å bedre denne situasjonen ytterligere vil være å etablere en oversikt over de eksisterende anleggsdelene og hvilke verdier de er innstilt på.  Selve metoden for å se virkninger for tiltaket vil bli utført med Simien.

Det er konkludert med høye temperaturer og tørr luft i lokalene, basert på inneklimaundersøkelsen og Simien simuleringene. 

Løsning 3. Kjøre ventilasjonsanlegget på frikjøling på natt sommerstid for nedkjøling av bygget. Egne tider og temperaturer innstilles for dette.

Løsning 4. Innstille luftmengdeverdiene for igangkjøring av kjøleanlegget. Kjøling har 0/50/100% drift trinn opp mot luftmengde innstillinger 0-100% justerbart. Kilde:WB4.1 covent.pdf

Løsning 5. Regulere kjølebehovet med trinnregulering.

Anleggets automatikk er forberedt for dette og denne kan også endre verdier som kurve og settpunkt og min/maks for tilluft. Kilde:WB4.1 covent.pdf

_________________________________________________________________________________

Topologiskisser for anleggene.

WB5

Følgende topologiskjemaer finnes det for anleggsdeler.

Ventilasjonsanlegget nr 1 med DX kjøling.

ref:

Skjema WB5.1 Ventilasjonsanlegg 1.

Varmeanlegget nr 1- El.oppvarming.

ref:

Skjema WB5.2 Elvarme styring

Varmeanlegget nr 2 -Oljefyrkjele:

Bilde WB5.2 Varmefordelingsnettet med 3 soner.

_________________________________________________________________________________

Vedlikehold

WB6
Det er rutiner med serviceavtale for vedlikehold. Normal drift og overvåking gjøres av byggets driftpersonell. Det er allikevel mangler knyttet til FDV og oppfølging av denne.

Tiltak.
Løsningen er utvidet FDV utarbeiding og utvidet kontroll. Se under kapittel WB 4 reguleringsstrategi for nødvendige tiltak.

_________________________________________________________________________________

Økonomi

WB7
For de økonomiske vurderingene av tiltak så skilles der her mellom aldersbestemt oppgradering av anleggsdeler og de tiltak som kan forsvares rent økonomisk.

A) Aldersbestemte tiltak er:

1. - Nytt ventilasjonsanlegg i sone nord.
2. - Ny belysning i sone nord.
3. - Nytt varmeanlegg i sone nord.

For aldersbestemt tiltak etableres det ikke en økonomisk oversikt.

B) Økonomiske tiltak er:

1. - Oppgradering av regulering og styring av ventilasjonsanleggene.
2. - Bedre innreguleringen av ventilasjonsanlegget.
3. - Få opparbeidet en bedre FDV og protokolliste med alle verdier for alle de tekniske anleggsdeler.
4. - Forbedre lysanlegget ytterligere i sone nord.
5. - Etterisolerer fasader i sone nord. (kun stål og isolasjon)
6. - Etablere et vanntåkeslangeanlegg på tak, for nedkjøling på sommertid.
7. - Kontroll av kanalnettet for lydproblematikk og lydteste anlegget. 
8. - Tak etterisolering i hele 3 etg. 
9. - Solavskjerming på fasader i sydfanen.

Tabell WB7.1 Økonomiskekostnader for tiltak.

Link: Tabell WB7.1 økonomiskekostnader for tiltak.

Prinsippet for nedbetalings tid, nåverdi og internrente finnes under kapittel WB 9.




_________________________________________________________________________________

Energibruk

WB8
Siden lokalene i 3 etg. består for det meste av kontorrom og landskap så vil tilskuddsvarmen være høyere her en normalt. Det stilles derfor høyere krav til ventilasjonsanleggene en oppvarmingskilder for dette bygget. Energibruket vil fordele seg ulikt mellom de ulike energiforbrukskildene i løpet av et døgn gjennom hele året. Ventilasjonsanlegget har både varmegjenvinner, varmebatteri og kjølebatteri installert. Oppvarmingskilden består av el-panelovner med god virkningsgrad.
Det er derfor sett på ulike energivennlige tiltak som har liten investeringskostnad og som best er egnet for å tilfredsstille offentlige krav og byggherrens ønsker.

Tiltak og energibruk kan sees under andre kapitler på denne siden.
For endelige tall kan de sees under fanen Simien. Der finnes det egne energirapporter for før og etter tiltakene.

Oppsummert så vil energibruken reduseres fra totalt 488,1 kWh/m2  til 476,1 kWh/m2
Det vil gi ved en kilowatt pr time pris på kr 0.90.-  en årlig energiprisreduksjon på kr 4308.-

_________________________________________________________________________________

Lysanlegget i 3 etg.

WB9-Lys

Lysanlegget h består av en eldre anleggsdel fra år 1982 (sone nord) og en nyere anleggsdel fra år 2011.(sone syd)

Sett i lys av energivurdering og beregninger via Simien, ønsket og anbefalte vi en effekt- og tilskuddsvarme evaluering opp mot det totale energiforbruket i denne delen av etasjen.

Siden det er montert et relativt nytt belysningsanlegg med tilstedeværelsessensor i samme etasje, ville byggherren etablere tilsvarende samme utstyr og type i sone nord.

Som Simien simuleringen viser /x/ ser vi et kjølebehov på sommerstid. På vinterstid vil tilskuddsvarmen fra belysningsanlegget utgjøre en mindre forskjell /x/
Vårt forslag var å se om vi kunne ytterligere bedre lysanlegget med tanke på energibruk og tilskuddsvarme. Valget falt på et lysanlegg med LED som lyskilde og i tillegg en bedre lysregulering ved å benytte lysbryter for manuelt AV/PÅ slåing av lyset i rommet. er.

Brytere ble valgt siden rommene har store arealer og tilsvarende lysarmaturer som vil bli påsatt ved første utilsiktede bevegelse. feks. åpning av dør for kontroll om de er ansatte i rommet eller ikke.

Ref: /x/
Investeringskostnadene ved et bedret anlegg med LED som lyskilde er høyere en ved tradisjonell belysning, men energikostnadene er lavere. Samt levetiden for LED er lengre.
Nedenfor vises derfor hvilke metoder, oppsett og valg som vi har kommet frem til.

Lyskvalitet vurdering mot den eldre delen med armaturer fra år 1982.

Vi utførte en lysberegning med de eldre eksisterende lysarmaturene fra 1982 for et av rommene slik at vi fikk en oversikt over tidligere energibruk og effekt/m2.  Disse armaturene er av elektronisk forkoblingsutstyr med meget lav virkningsgrad og lysutbytte. Type: 4x18w T8 rør. Denne beregningen ga oss også et bilde av lyskvaliteten i rommene. ref:WB9.1 Lysberegning 4x18W.pdf

Dette åpne kontor landskapet har et normativt lyskvalitets krav på 500lux. /x/ (lyskultur-luxtabell 1B)

Som det sees av resultatet nedenfor så er anlegget godt innenfor kravet om 500lux, men lyskvaliteten for øvrig er for ujevn og høy (over 750lx)

Bilde WB9.1 viser lux og jevnheten i rommet. Type:4x18w T8rør

Videre vurdering var å se om det nyere belysningsanlegget fra 2011 både kunne benyttes ved 1:1 utskifting med de eldre lysarmaturene og hvordan lyskvaliteten i rommet ble. Type: 3x14w T5 lysrør. Resultatet nedenfor viser en relativ lik jevnhet og lyskvalitet som i det eldre anlegget.

ref:WB9.2 Lysberegning nytt 3x14W.pdf

Det ble utført en Lyspunkt kontrollutmåling i kontorlokalene med et luxmeter. Resultatene viser at luxnivåene stemmer med beregningsresultatet.

Nåverdi: WB9.4 Målte luxverdier.pdf

Bilde WB9.2 viser lux og jevnhet i rommet. Type:3x14W T5rør

Neste vurdering vår å se om vi kunne få en bedre lyskvalitet og jamnhet i rommet med andre typer lysarmaturer. Det ble benyttet type: LED 1x29 W.

Resultatet viser en bedre jamnhet og lyskvalitet i rommet. ref:WB9.3 Lysberegning LED 1x29W.pdf

Bilde WB9.3 viser lux og jevnhet i rommet. Type:1x29W LED

Effektvurdering ved de ulike lysarmaturtypene.

Begge lysarmaturtypene ble satt sammen i en beregning som viser de tallene vi trenger videre.

I tabellen nedenfor ser vi en utregning og et effekt/kost overslag over 20 års tid. (LCC) inkl. montasjekostnader og en bedre styring. Ref: WB9.1 LCC kalkyle tabell.pdf

Note: Armaturkostnad og installasjonskostnad er antatte markedspriser for denne type oppdrag.

Prisene kan variere og det bør derfor fremskaffes prisoverslag fra elektroentreprenører for å få et riktigere kostnadsbilde. 

Tabell WB9.1  LCC oversikt 

Investeringskostnader  

Tallene fra utregningen i tabell WB9.1 benyttes videre for å se ....

• - Differansen mellom de ulike lysanlegg forslagene er investeringskostnadene kr 130 750.-minus  kr 79 750.- sum lik: kr 51 000.-.
• - For spart strømforbruks kostnader Kr 103 584.- minus kr 59 433.- delt på 20 år, sum lik kr 2207.-.
• - For spart lyskildeskift kostnad er kr 41 168.- fordelt på 2 perioder for lysskifte, grunnet levetiden til lyskilden tilsier av tabell WB9.1 en ca levetid på 7,5 år. 
• - For spart vedlikeholdskostnad er kr 7 600.- fordelt på 2 perioder i forbindelse med lysskifte, grunnet levetiden til lyskilden tilsier av tabell WB9.1 en ca levetid på 7,5 år.

Ref: WB9.2 Nåverdi oversikt tabell.pdf

Resultatet viser:

......

Tabell WB9.2 Nåverdi oversikt

Kontantstrømmer

Ref:WB9.3 Kontantstrøm oversikt tabell.pdf

Tabell WB9.3 Kontantstrøm oversikt

Tilbakebetalingstid.

Resultatet her viser en tilbakebetalingstid på nesten 11 år ved 2% rente. 

Ikke det beste resultatet men viktig å ikke glemme at kjølebehovet i arealene blir redusert.

Ref:WB9.4 Tilbakebetalingstid oversikt tabell.pdf

Tabell WB9.4 Tilbakebetalingstid oversikt.

Fullstendige lysberegninger for alle 

Tiltak.

Basert på kalkylene over så vil det anbefales et lysanlegg med LED som lyskilde, samt tilstedeværelsessensor og lokal bryter i stedet for et tradisjonelt anlegg. 

_________________________________________________________________________________

Markedsaspekter

WB10

I forhold til dette så henvises det til fanen innledning i bloggen.

_________________________________________________________________________________

Inneklima

WB11

Spørreundersøkelse

Følgende hovedpunkter er viktig å få vurdert i forbindelse med en undersøkelse hos brukere av bygget. Selve begrepet Inneklima blir hos de fleste av brukere i et bygg, betraktet ulikt, da oppfattelse og forståelsen ofte kan variere. Det er viktig å få med flest mulig deltagere til å delta i testen.  Punkter vi spør om vil bidra til å avgjøre hvorvidt bygget og det tekniske anlegget har mangler eller ikke fungerer slik det var planlagt. ( Normalt bør en ved eldre bygg også se på om de tidligere planlagte funksjoner ikke var utført eller vedlikeholdt slik det er/var tenkt konstruert)

Punktene er:

a) Fukt og innemiljø

b) Støv og renhold

c) Temperatur

d) Allergier og plager

e) Lys

Kilde: Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase, Revisjon 2008

Se link til undersøkelsen: 

WB11.1 Inneklima undersøkelse sendt skjema.docs

Se svar på undersøkelsen.

WB11.2 Inneklima undersøkelse svarskjema.docs

Ørebromodellen for sammenstilling av svar har en god verdi for videre vurdering.

Nedenfor sees resultatene.

ref: WB11.1-3 Ørebromodell Figur.pdf

Figur WB11.1 Inneklimaundersøkelse svarliste

Figur WB11.2 inneklima visning 

Tabell WB11.3 inneklima visning 

Inneklima undersøkelse resultater.

Resultatene etter undersøkelsen viser et lite til moderat dårlig inneklima.

De viktigste områder som ga et utslag var på høye temperatur forhold og tørr inneluft.

Dette resulterte igjen som brukerne også mener; Svie/irriterte øyne, flass/kløe i hodebunn og.......

Pluss en liten lydstøy problematikk.

Vi ser av Simien simuleringen at det forekommer høye temperatur svingninger i lokalene.  Og at ventilasjonsanlegget ikke tilfører mer fuktighet.

Videre tekniskvurdering og tiltak vil være:

1. Få ned og kontroll på romtemperaturen ved å bla. se på etterisolering, romtemp innstillinger, kjøleanlegget og tilskuddsvarmen.
2. Kontrollere ventilasjonsanlegget virkemåte og innstillinger.
3. Sjekke hvilke årsaker som skaper lydstøy i lokalene.
4. Mulig tiltak er nye vinduer med bedre lydisolering og som passer energieffektivt inn i punkt 1.
5. Se om ventilasjonsanlegget er utstyrt med riktig lyddemping i kanalnettet og om vifter etc. gir mye lydstøy. ( feil i vifte, går for fult osv.)

Metoden er å benytte seg av Simien programmets simuleringer /x/ ved ulike tiltak og justeringer.

I tillegg bør det benyttes et IC-meter og et lydmeter for øvrig kontroll på brukerens oppfattelse og reell verdier.

Note: IC-meter og lydmeter vil ikke bli benyttet i denne oppgaven grunnet innleverings fristen.

_________________________________________________________________________________